Weekend off!

På torsdag fikk jeg en melding av sjefen på restauranten jeg jobber på om at jeg ikke trengte å komme på jobb på lørdag fordi for mange var satt opp.. Jaja, tenkte jeg. Jeg taper nærmere 800 kr, men tjener en ekstra fridag i livet mitt. Da avhenger det meste på hvordan jeg velger å disponere disse timene av mitt dyrbare liv. Tja, det gikk til litt trening, kafebesøk, facebookvoldtekt, en hyggelig familiemiddag og en koselig jentekveld. Slettes ikke dårlig vil jeg nå si!

Johanne, Stine, Martine T og jeg tok da turen til Kaja litt utpå kvelden. Noen av oss drakk litt øl, andre ikke. Pussa ble iallefall skribenten selv. Moren til Kaja satt i rommet ved siden av, mer flue på veggen til jenteprat kan en vel ikke bli. Vi måtte le litt av oss selv, for vi var innom mange interessante og mindre betydelige temaer. Blant annet om hvilke gutter vi klina med på festene i 10.klasse (stort sett de samme), russetid (et tema som omtrent ALLTID kommer opp), jobb (ble litt internt iom at 3 av oss jobber sammen), andres forholdsproblemer (det er veldig lett å se ting klart utenifra) og sist men ikke minst; verdensproblemer..! Vi følte oss ganske så smarte og voksne der vi satt og diskuterte handel mellom i- og u-land. 
(har fortsatt problemer med å laste opp bilder, det kommer forhåpentligvis snart!)

Alt i alt ble det en veldig bra weekend off med både kompiser, venninner og familie - hva mer kan en ønske seg?


På revy med kronprinsen og Marius!

Wah!! Jeg satt rett bak kronprinsen og Marius da jeg så Rudrevyen i dag!! Jeg kunne liksom ikke skjønne hvorfor det satt en mann i dress og propp i øret alene i salen da vi gikk for å sette oss. Tenkte først det var sivilpoliti som ventet på en kriminell som kanskje ville dukke opp i publikum eller noe liknende usannsynlig på en skolerevy. Men plutselig sier Eva, som jeg var med, "wah! se se!!",  vi ble pinlig fnisete begge to, og han som var med kronprinsen så rart på oss. Som om det er uvanlig å fnise litt når man er på revy med selveste Haakon! Vi fikk oss også en god latter da guttene som satt ved siden av de fikk et "unnskyld", av kronprinsen da han måtte halte seg forbi de ved de trange setene. "Han snakket til meg!!!", hvisket han ene litt for høyt. Så mannen med propp i øret var bare en livvakt.. Morsom kveld på jobben iallefall!
Utover dette store kjendismøtet var revyen fantastisk morsom, talentfull og proff. Som Rudrevyen alltid er!! Jeg var også svært påpasselig ved å ha et lite øye bort på kronprinsen fra tid til annen - jeg måtte jo få med meg hva han lo av å!
Dra å se revyen om dere kan! Rud vgs frem til lørdag!
Bilder kommer, hadde problemer med å laste opp!

blogge blogge.. hmm

Ja, har ikke blogget på en stund, men er i grunn ikke så farlig. Har foreløpig ikke så mange tilhengere, så dette innlegget er til deg Christine :) Min gode venninne som gjør alle bloggeres liv så populære. 

I dag har jeg faktisk shoppet! (Noe Christine allerede vet, fordi jeg shoppet av hun). Var skremmende deilig, har nemlig ikke fått kjøpt meg noe særlig nytt på en stund, grunnet et tett budsjettpreget liv. Altså, den følelsen det gir å shoppe er virkelig skummel. Kan virkelig forstå hvorfor noen blir shopaholikere! eller hvordan det skrives. Hadde jeg nå hatt et kamera skulle dere fått sett hva jeg har kjøpt, men du Christine, har jo allerede sett det så da går det vel greit. 

Skriver senere, når jeg er i et mer humoristisk eller poetisk humør!

Tilfeldigheter, min fremtids redning?

I dag jobbet jeg noen timer på skolen, deretter bestemte jeg meg for å ta meg en tur til det lille, koselige sentrumet som ligger like ved der jeg bor med Gard (en usedvanlig hyggelig og morsom kompis). Vi tok oss en tur på en kafé hvor Leo jobber ( også en usedvanlig hyggelig og morsom kompis), og ta en matbit og en kaffe. Gard endte med å sluke kafeens nyhet "Mozarellasanwich", som han forøvrig mente ikke smakte noe særlig. Han ble litt rar i magen av den, som han sa. Han forsvant litt senere for å dra på restauranten som vi begge jobber på, selv hadde jeg hele 1 1/2 før jeg skulle ned å jobbe samme sted.

Da han dro ble jeg sittende i ro og fred å drikke min chai latte, lese diverse magasiner med behagelige Norah Jones summende i bakgrunnen. Det er noe med det der å sitte alene på kafé, man får en svært behagelig ro over seg. Etter å ha sittet i en time og lest om bl.a. at rockeverdenens barn er blitt de nye supermodellene (noe jeg kan si meg enig i) og sveriges mest kjente designer (som var så uviktig for meg at jeg ikke lenger husker navnet), bestemte jeg meg for å tusle tilbake til bilen. Kanskje gå innom noen butikker for å titte litt på alt jeg ikke har råd til for øyeblikket, og kanskje for alltid. 

Jeg tok en liten omvei og gikk forbi et skilt med en stor sol og teksten "arbeid skal innbære arbeidsglede - kom innom for en uforpliktende prat om karriereveiledning". PLING! Dette har jeg da tenkt på lenge jeg skulle gjøre, men har bare ikke tatt meg tiden. Jeg så litt på skiltet, gikk forsiktig videre og tok meg en siste kikk over skulderen for å se på skiltet. Akkurat i det øyeblikket gikk også dørene opp inn til kontoret til dette byrået. "Dette er vel ikke annet enn et tegn", tenkte jeg og gikk inn. (Grunnen til at dørene gikk opp var forøvrig at noen gikk ut, men det er ikke med i min skjebneberegning). Jeg ble tatt imot med åpne armer, de kunne like gjerne sagt "Hei Martine, vi har ventet på deg". Jeg fortalte kort om hva jeg har drevet med, driver med om dagen og at jeg foreløpig ikke driver med noe i fremtiden min. Damen var svært behjelpelig, og jeg skal i et nytt møte med de allerede på mandag! 

Vi får se hvordan dette går, jeg skal ta en interesse- og egenskapstest, kanskje jeg til og med legger ut resultatene på bloggen. Jeg velger iallefall å vurdere tilfeldigheten ved at noen gikk ut av denne døren akkurat i det øyeblikket jeg var nære ved å gå, som min fremtids redning. Foreløpig iallefall.

Begynne på nytt

Å neida, ikke så dramatisk som det høres ut; "Begynne på nytt". Det er ikke akkurat som om jeg nettopp har kommet ut av et dramatisk/traumatisk brudd. Noe som forresten leder meg til at det første innlegget i denne bloggen, som er skrevet for nærmere et år siden, ikke lenger gjelder på samme måte. Det vil si, forholdstrøbbel finnes ikke lenger for mitt vedkommende, enn så lenge iallefall. Ah, jeg må lete etter snusen min når jeg skriver om dette. Fant den! Ja. Det ble slutt ca 3 mnd etter det innlegget, må vel si jeg så det komme allerede da ja. Kan ikke benekte harde, emosjonelle fakta. 

Disse innleveringene jeg også blogget om er også vel, vel og vel så det godt overstått! Ferdig på skolen er jeg. En ganske ubeskrivelig deilig følelse når min bror på 15 sitter og pugger vettet og intelligensen ut av seg foran en naturfagsprøve. Eller egentlig omvendt, men. Intellingensen inn i seg da, på en måte. Nytt uttrykk. Samtidig er dette å være ferdig på skolen en svært ny og omfattende tilværelse for meg som i utgangspunktet setter stor pris på trygge omgivelser, med spenning og risiko innenfor disse trygge rammenes grenser. 

608823860941032162303032180192615716374nFra skoleavslutnigen, jeg trodde jeg skulle ligge under bordet å gråte


Det innebærer også at jeg har store, da mener jeg store emosjonelle problemer ved epokeskifter. Det å gå fra en spenstig gjeng med jevnaldrende mennesker i min sosialgruppe på skolen, til en gruppe rutinefaste 40-åringer på jobb, byr på visse utfordringer. Nå må jeg faktisk ta opp telefonen å spørre om noen vil finne på noe for å opprettholde et noenlunde velfungerende sosialliv. Og jeg har med det funnet ut at jeg ikke har så mange "ringevenner". Selv om du kan ha det voldsomt festlig og berrikende med noen mennesker ute på byen eller på et fuktig vorspiel og nachspiel, føles det med ett veldig unaturlig og nesten kleint å skulle finne på noe heller normalt en vanlig, edru dag. Men noen ringevenner har jeg da, de vil jeg nok komme tilbake til senere.
 
Min falmende mote er forøvrig fortsatt ganske falmende, kan falmende fungere som et konstant begrep?
Men poenget mitt her er vel egentlig at jeg har begynt på nytt med ganske mye siden forrige innegg, det vil også si at denne bloggen skal begynne pent på nytt og krydre min og forhåpentligvis din hverdag.


Mote.. SKRÆTSJ!!

Ah.. På tross av forholdsproblemer, vel overstått innlevering på 30 sider og en forestående eksamen, klarer jeg ikke la være å bekymre meg over min falmende mote. Jeg har alltid hatt en kjær interesse for vakre, kule og stilige antrekk og klær. Disse fantastiske stoffene som kan få en til å se feiende flott ut - og tragisk kjedelig ut.

Et gjennført, matchende og passende antrekk er det lenge siden min kropp har fått gleden av å oppleve. Det er synd å inrømme det, men i hverdagens kjas og mas er det lett å slenge på seg en slafsete jeans, en utvasket t-skjorte og noen halvskitne, overvelbrukte joggesko.

Men jeg sitter allikevel slavisk inne på costume.no, stureplan, detnye.no osvosv... En dag skal MIN STIL, MITT UTTRYKK komme til syne. En dag. Når den dagen kommer, er jeg fortsatt litt usikker på. Men med en forestående nyttårstur til New York (WOHO:D), skal det nok falle på plass. For øye for mote, det vet jeg at jeg har. Den har bare gjemt seg litt.

Jeg har forlengst skjønt at jeg ikke er noe Carrie Bradshaw (på tross at jeg så å si daglig på min arbeidsplass i en klesbutikk ser minst 3 jenter som håper og tror de er noe i nærheten), men meg og min klesstil kan jo aldri bli slik som hennes. For hun er jo Carrie, ikke Martine.

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Les mer i arkivet » Januar 2010 » Desember 2009 » Oktober 2009
Martine

Martine

19, Asker

Er en jente som stort sett er blid og glad, elsker gode stemninger og situasjoner, interessert i mennesker både her og der :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits